God bruk av Web2.0 i undervisningen

Bruk av Web 2.0 i undervisningen stiller nye krav til lærer og elev.
Kjennskap til opphavsrett, personvern og nettvett er helt nødvendig.

For å få utbytte av Web 2.0 i undervisningen må læreren kunne bruke de ulike mulighetene som finnes.Lærerens undervisning vil innebære nye ansvarsområder dersom han eller hun velger å bruke Web 2.0. Det er viktig at læreren tenker godt gjennom sitt ansvar, og samtidig vurdere fordeler og ulemper ved bruk av Web. 2.0.
En viktig fordel ved å ta i bruk de ulike mulighetene Web 2.0 gir er at eleven selv er aktiv i å produsere, og finne nye muligheter. Eleven er ikke lenger bare en forbuker av undervisninsmateriell andre har lagt til rette.
Læreren må gjøre eleven  klar over sitt ansvar som produsent. Eleven må vite at det som publiseres ses av andre, og at dette stiller krav til troverdighet og utforming. Eleven må kjenne til hva konsekvensen kan bli dersom han eller hun  publiserer usannheter og falske opplysninger.
Eleven må også lære å være kritisk til det andre legger ut, og ha kunnskap om  hvilke kilder det er fornuftig å hente informasjon fra. Å skulle publisere krever at eleven setter seg godt inn i og tilegner seg kunnskap om tema. Å publisere for andre i form av skrift eller bilde gjør  at eleven selv må lære. Web 2.0 gjør at eleven forstår hvorfor kunnskap er nyttig. Sagt med enkle ord: eleven skjønner vitsen med å lære.

For å kunne utnytte Web 2.0 trengs det gode maskiner, godt filmkamera og godt fotokamera. Det er nødvendig med utstyr som fungerer for å kunne planlegge å bruke Web 2.0 i undervisningen.

Lev Vygotsky har utviklet teorien om elevens proksimale utviklingssone.
Når elev og lærer sitter sammen og bruker de ulike mulighetene som finnes innenfor Web 2.0. kan læreren oppnå kontakt med eleven, og fungere som veileder og støttespiller. Læreren kan bidra til ny læring og økt kunnskap. Web 2.0 er også ypperlig å bruke til læring gjennom samspill, som  for eksempel når elevene samarbeider om ulike filmprosjekter, deler erfaringer og lærer av hverandre.
Som et motargument til avsnittet over kan man si at læreren likegjerne kan sette seg ned med eleven og studere bok og blyant. Ja, noen ganger kan bok og blyant fungere like bra, men for mange er bok og blyant lite utviklende. Vår verden er endret, vi tilbringer mer og mer tid med sosiale media. Skolearbeid har sterk konkuranse i det liv elevene fører digitalt. Fler elever vil trolig la seg motivere og engasjere dersom skolen åpner for bruk av Web 2.0 .
Dersom læreren åpner for muligheten til å bevege seg inn i Web-verden fra et læringsståsted, gis elevene mulighet til å oppdage nye virituelle  læringsrom. Rommene har en videre horisont enn det som er mulig å nå via kladdeboka og blyanten. De fleste elevene er trolig allerede godt kjent med bruken av sosial media, men de fleste er ukjente med å skulle bruke dette i skolesamenheng. Å bruke Web 2.0 i undervisningen åpner for nye muligheter og gir læring som kan brukes av eleven også i andre sammenhenger.
Web 2.0 gir er en ny herlig frihet, men husk: ingen frihet er uten ansvar. Når eleven er modne for å ta dette ansvaret er et nytt tema som trolig vil føre til debatt.

You Tube

Denne gangen skal det handle om You Tube her i bloggen.
You Tube er kjent for de fleste, og er en av de store på søk.
You Tube omtales på Wikipedia som et nettsted der brukerne kan laste opp,vise og dele videoklipp.(Wikipedia 13.4. 2011). Det er også på denne måte You Tube brukes.

De aller fleste bruker trolig You Tube som en ressurs for å søke etter filmer. Det kan søkes etter alt mellom himmel og jord. Det finnes det meste for de fleste!

Bruk av You Tube i undervisningen krever at læreren har sett filmen i forkant. Det er greit å være føre var!
You Tube kan brukes som informasjonskanal da det formidles  lærestoff  visuelt, og nye "knagger" til å henge kunnskap på skapes hos tilskuerne.

På You Tube kan hvem som helst legge ut det de vil formidle,og det er et ypperlig verktøy for elever som jobber med film.Elevene kan legge ut filmer og motta kommentarer på det de har laget.
You Tube er verktøy der elevene kan nå fler enn bare læreren med rødblyanten. At elevenes arbeid kan sees av andre vil tilføre elevenes arbeid verdi. Å skulle produsere for flere gjør arbeidet mer meningsfylt, og det hele opplesves som  mer seriøst Det er da også ganske "kult" at familie og venner kan se det de arbeider med i skolen. Verktøyet You Tube kan brukes i alle fag og det er ikke grenser for hvor mye kreativitet som kan brukes når noe skal formidles.

Som lærer stilles man ovenfor nye utfordringer i møtet med You Tube. Læreren skal kontollere at det som vises for elevene, og det som produsers av dem inneholder de rette fakta. Læreren skal også vurdere om arbeidet er etisk og moralsk forsvarlig. Kunnskap om opphavsrett og nettvett er helt nødvendig. Dersom ikke elevene selv kan trekke grensene må læreren gjøre det. Etikk og moral er viktigere enn noen gang i dagens skole. Web 2.0 har åpnet en ny verden med sine publiseringsverktøy og sosiale tjenester.

Elever i den videregående skolen kan ha stor nytte av You Tube. På Media og Kommunikasjon gir det å kunne produsere film nye muligheter. På andre linjer i videregående skole vil det å se tilgjenglige filmklipp gi økt verdi i underviningen.

Elever på VG2 Barne-og ungdomsarbeider fag skal stifte bekjentskap med de store pedagogene.
De skal kjenne til teorier knyttet til barns utvikling.
Kompetansemålet lyder som følger:
Elevene skal kunne planlegge og gjennomføre enkle aktiviteter for ulike grupper og begrunne valg av aktiviteter med utgangspunkt i utviklingspsykologi. (Udir 2011)

Utviklingspsykologien er en del av yrkesfaget.
I dag er den mest kjente og sentrale teoretikeren trolig Lev Vygotsky. Spesielt betydningsfull er hans teori om den proksimale utviklingssone. På You Tube finnes korte filmer som forklarer teoriene til Vygotsky. Det er også laget animasjonsfilmer der han samtaler med barn om hvordan de skal tilegne seg mest mulig kunnskap i underviningen.
For elevene i VG 2 Bar- og ungdomsarbeiderfag vil det å se slike filmer være Motiverende da det viser at lærestoffet brukes verden over av de fleste, og teoriene ser ut til å være viktige. Elevene kan under filmvisingen være Aktive i forhold til å svare på gitte arbeidsoppgaver. Å se film er Konkretisering og gir Variasjon. Filmene kan også sees Individuelt knyttet til fordypningsoppgaver, eller de kan vises i en fremleggesoppgave knyttet til Samarbeid rundt et prosjekt.
You Tube kan brukes til så mangt!

Oppgave 1 - RSS og Google Reader. Øving 3

Min oppgave denne gangen er å finne blogger skrevet av norske lærere. Enkelt? Tja,

jeg prøvde først abc søk på min vanlige startside for å finne gode blogger skrevet av andre lærere. 

Jeg søkte først på: blogger lærere,noe som gav lite positv respons i form av gode blogger. Deretter skrev jeg: norske lærere blogger, noe som heller ikke førte frem. Til slutt skrev jeg: blogger skrevet av lærere.

 Da fant jeg foruten bloggen til ”læreren” Svend Andreas også en annen interessant blogg.

Her er lenken: http://maleneogit.wordpress.com/

I denne bloggen fant jeg noe som hittil har vært helt ukjent for meg og som heter ”glogs”. Dette skal jeg ta en nærmere kikk på.

En blogg er litt lite å legge til med RSS, så jeg logger derfor inn på min ”google konto”. Etter ha utforsket ”konton” ei stund fant jeg ut at dersom jeg trykket på ”Nett” øverst i venstre hjørne kunne jeg foreta et søk. Jeg skrev ”lærerblogger” og fikk et ennå større utvalg av blogg fra norske lærer.

Denne bloggen var interessant:

http://www.scoop.it/t/sosial-pa-norsk/p/41332075/didaktikkbloggen-wow-faktoren-l-rer-blogger-om-web-2-0-kulturen-og-hva-den-gj-r-med-nye-generasjoner

Jeg fant at denne bloggen hadde 28 ”følgere”. Spennende! Det første som lyste mot meg på bloggsiden var en oversikt over dataspill som er en del av den nye Web.2.0. kulturen. (Denne kulturen krever nærmere etterforskning.) Følgende påstand ble servert på siden:

Norske elever leser og skriver mer enn for 5 år siden, og disse leste og skrev mer enn for 10-15 år siden. God utvikling skulle man tro, men hva leser og skriver de? Er det bare korte beskjeder eller meldinger?

Det skal bli spennende å sett seg inn i hva den nye Web 2 kulturen innebærer.

Etter å ha besøkt ”google.com/reader oppdaget jeg at ”google” kunne anbefale meg elementer og kilder. Her møtte jeg for øvrig noen begrensinger i form av språket. Dersom jeg hadde vært engelsk språklig ville det nok ha vært noe å velge mellom her.

I tilegg til lærebloggene (som det er verdt å følge), fant jeg at på ”google leseren” kunne man ”abbonere” på en del emner. For eksempel nyheter!

 Jeg la til en del nyhetssider og ser klart fordeler med dette.

 I stedet for å søke opp flere aviser etter hverandre har jeg dem nå samlet på min ”google reader konto”. Jeg kan lett holde meg oppdatert på VG RSS, Dagbladet og Aftenposten for å nevne noen.

RSS er helt klart noe det er verdt å kjenne til.

I en undervisningssituasjon kan dette brukes til å lette arbeidet  for både elev og lærer.

Elev og lærer vil lettere kunne holde seg oppdatert innenfor de emner som er aktuelle. De vil bli lettere få tilgang til nyheter og informasjon.

Sidene som legges til kan tilpasses elev og lærers interesser og arbeidsområder, alt etter hva som veier tyngst i skolesammenheng. Blogg eller aviser!

For elever på VG 2 helsefag kan for eksempel denne lenken være aktuell å ha lagt til.

http://www.kommunike.no/default.asp?page=14&article=2047

På denne måten vil helsefageleven til enhver tid kunne følge med i nye bestemmelser som angår deres fremtidige yrke.

Det handler mye om å ta RSS i bruk og venne seg til å bruke det ofte.

Hva lærte jeg?

Øving 2. Oppgave 7.
Dette er min første test på Its learning, og jeg har lært mye. Jeg har tenkt på at det kan være lurt å lage en test til ganske snart. Alt som ikke gjøres glemmes lett. Erfaring er kunnskap.
En erfaring jeg har gjort er at man aldri kan være konkret nok. Grunnleggende skriveregler som for eksempel: si en ting om gangen er alltid gode å ha med seg. Tilbakemeldinger fortalte meg at det er viktig å være grundig og presis. Når man er ukjent med de tekniske finesser kan det å skrive, rett, enkelt og konkret komme i bakgrunnen. Når alt det tekniske går av seg selv vil blikket på nøyaktighet og innhold skjerpes. Å lære å lage digitale tester gir meg nye muligheter til å variere undervisningen!

Refleksjon over egen test

Øving 2. Oppgave 3. Refleksjon
Hensikten med min digitale test var for det første  å lære å lage test på Its learning, for det andre ville jeg lage et opplegg som kunne gi variasjon i undervisningen. Jeg håpet at testen ville virke motiverende i forhold til å lære nytt fagstoff. Ved å bruke nynorsk målform som ikke er hovedmålet til elevene, får elevene også trening i å lese nynorsk. Et mål var å skape leseglede. Korte tekster med svaralternativer kan være mer innspirerende for noen enn en sammenhengende trykt tekst om et tema. Å oppøve konsentrasjon og leseforståelse er også noe av hensikten med å lage en test som denne.
Å kjenne elevgruppen og de forkunnskaper de har, er et godt utgangspunkt for utforming av tekst og svaralternativer eller spørsmål. Noe lesing må alle kunne for å ta testen. Læreren må fungere som veileder for de svakeste.
I testen det her er snakk om varieres ikke spørsmålene så mye. Hensikten er å skape ro rundt lesingen. Elevene skal ikke bruke krefter på å lure på hva de skal gjøre når de kommer til et nytt spørsmål. Her er det leseforståelsen som er viktig.
Siste spørsmål er utformet som et refleksjonspørsmål og er tenkt som en langsvarsoppgave som elevene skal få en tilbakemelding på.
Spørsmålene som her er svaralternativer, er  utformet som setninger, og er trolig av blandet kvalitet. Hvor egnet de er vil bli vurdert etter at elevene har tatt testen. Elevenes leseferdighet har stått som bakgrunn for utforming av svarsetningene. Som sagt i forrige innlegg, her må det nok prøves og feiles noe. Det kan være vanskelig å nå alle i en test.
Under arbeidet med testen opplevde jeg at når jeg hadde lagt inn et fint bilde på testens introduksjonsside  forsvant det etter et døgn. Tilbake stod en blå firkant. Det var skuffende. Jeg har prøvd å legge inn bildet igjen, men det gikk ikke. Dersom jeg skal la elevene lage tester selv bør jeg kunne rette opp i slike ting. Jeg håper jeg får forklaringen på dette i løpet av kurset. Bilder betyr mye, og han Ivar Aasen var en fin start på lesinga.

Fortsettelse fra forrige innlegg: mulig opplegg for test 2 og test 3

Mulig opplegg for test 2.

En lignende test kan lages i forhold til substantiv. Substantiv bøyes ulikt på nynorsk og bokmål. Kjønna uttales og skrives ulikt. Ved å utforme en test kan læreren få visshet om at eleven vet hva de ulike kjønna heter, at de har tilegnet seg kunnskap om bøying, og at de kan skille kjønna fra hverandre. Læreren kan ha som mål at testen skal bestås.

I testen kan eleven bli bedt om å bøye substantiv i alle de tre kjønna. Læreren kan velge målform, og gi elevene ord i hannkjønn, hokjønn og inkjekjønn dersom nynorskkunnskap er målet. Læreren kan legge inn unntaksord i hankjønn og hokjønn dersom det er forventet at eleven også skal kunne disse.

Testen brukes også her som en Post-test etter økt læringssøkt. I stedet for å legge inn ord som skal dras til rett plass, kan eleven bli bedt om å skrive orda rett. Testen kan starte med teksten:

Bøy substantivet ein gut og skriv  kva for kjønn substantivet har.

Testen kan forventes å skulle bestås med minst 75 %, og det kan gis karantene. Ordene kan endres neste gang eleven skal ta testen. Også for denne testen er det tenkt at den skal gi repetisjon, kunnskap og visshet i forhold til ordklasser, og bruken av disse. En slik test vil kunne føre til at eleven vil reflektere rundt bruken av ordene og hva som er årsaken til at de bøyes ulikt. Øvelse vil føre til at elevene lettere kan skille de ulike kjønna fra hverandre.

Mulig opplegg for test 3.

Nytt lærestoff kan presenters i form av test. Et av kompetansemåla for norskfagets språk og kultur etter 10 trinn er å forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag.

For å lykkes med å innfri kompetansemålet er kunnskap om Ivar Aasen nødvendig. Elevene kan gis en test som gir innføring i hvem Ivar Aasen var og hvilket arbeid han gjorde. En slik test kan virke motiverende da det er en ny måte å tilegne seg lærestoffet på.

Testen kan utformes slik at eleven først leser en kort tekst, for deretter å skulle finne en rett setning. Å finne rett setningen krever leseforståelse. Spørsmålene av typen ”flervalg” kan velges. Elevene gis tre setningsalternativer, en av dem er rett.

Elevene er selv aktive, og ved å lese vil det være mulig å finne den rette setningen. I min test kunne jeg selvsagt variert spørsmålstypene mer. Begrunnelsen for at jeg har holdt meg til typen ”flervalg” er at jeg ønsker at elevene skal finne en ro i arbeidet. Når man sitter og leser i en bok er det kun teksten som gir leseren inntrykk. Min test skal gi elevene en tilnærmet leseerfaring. Ved å bruke elevenes positive holdninger til digitale verktøy og lesing på skjerm, kan jeg gi dem leseerfaring så nært opp til boken som mulig.

 Arbeid med digitale læringsressurser og oppgaver på PC viser at det er svært fristende for elevene å gjette. Det er lett å trykke uten å tenke. En kort tekst med enkle setninger kan motvirke at eleven gjetter uten å lese. Mange av dagens unge er lite motiverte og vegrer seg for lesing. De fleste er positive til å bruke digitale verktøy. Å lese på skjerm er for mange en bekreftelse på at teksten ikke blir for lang. Skjermtekster er korte og de også ofte enklere enn trykte tekster.

Læreren må fungere som veileder og oppdage teksten og spørsmålene sammen med elevene. Teksten og setningsalternativene som utformes i testen må tilpasses elevgruppens leseferdigheter. Det er derfor nødvendig å kjenne elevene. Setningsalternativene må ikke være for lette. Dersom alternativene er for lette vil det være fare for at elevene finner det hele umotiverende, og lite spennende.  Lyd og bilde vil gjøre testen mer spennende. For læreren er gevinsten å få elevene til å lese.

Det siste spørsmålet i testen kan være et langsvarsspørsmål som utfordrer eleven til å reflektere rundt Ivar Aasens betydning for det norske språkets utvikling. Her må det legges til at eleven må ha noe kunnskap om litteraturhistorie. Refleksjonen kan utfordre læreren til videre arbeid. Læreren kan gi en egen skriftlig tilbakemelding på refleksjonsspørsmålet. Også her er det helt og nødvendig å kjenne til elevene, deres bakgrunnskunnskap, skrive og leseferdighet.

Testen skal gi elevene kunnskaper om Ivar Asen, den skal føre til refleksjon og motivere til kunnskapstilegnelse i språkhistorie. Testen har som mål at elevene selv leser og opplever lesingen som meningsfylt.

Det har vært lærerikt og utforme en test som skal føre til kunnskapstilegnelse, og det skal bli spennende å få tilbakemelding fra medstudenter.

Erfaring gir kunnskap. Først ved å la elevene prøve testen vil det kunne slås fast om den fungerer slik det var tenkt. Å observere elevenes arbeid vil kunne fortelle hva som var bra, og hva som kan gjøres bedre.

Man kan bare ønske seg selv lykke til!

Øving 2. Digitale tester

Oppgave 1

Jeg vil ta utgangspunkt i norskfaget og beskrive tre mulige opplegg til norsk test for grunnskolens 8 trinn. Jeg vil drøfte nåtidssituasjonen for fag og læringsmål, ønskede gevinster for opplæringen og hvordan jeg vil realisere testene i praksis.

Norskfaget er endret med Kunnskapsløftet. Til tross for endringer i læreplan og skriveregler skal elevene i norsk grunnskole fortsatt lære det norske språket og dets to målformer. Elevene skal lære grunnleggende ferdigheter i norskfaget. De skal kunne regne i norskfaget, de skal kunne bruke digitale verktøy, de skal kunne lese, uttrykke seg muntlig og skriftlig.

Digitale tester kan brukes for å lære norsk grammatikk. Læreplanen har følgende kompetansemål for skriftlige tekster etter 10 trinn:

Elevene skal uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk.

For å kunne uttrykke seg variert og presist er øvelse helt nødvendig. Ved å ta enkle tester gjør  elevene egne skriverfaringer. I grammatiske tester kan de også stifte bekjentskap med ordklassene.

Mulig opplegg for test 1.

Elevene på 8 trinn skal repetere ordklassene. De skal også bøye substantiv og verb på begge de norske målformene. En digital test kan gi øvelse i å sette inn rett tid av verbet. Testen skal gi repetisjon og bevissthet.

En ”dra og slipp” test  der elevene setter inn rett tid av verbet gir øvelse i bruk av verbets tider. En slik test kan også gjøre betegnelsen på de ulike tidene lettere å huske. Testen kan være obligatorisk, og det kan tas utgangspunkt i at den skal bestås.

En slik grammatikk test kan for eksempel ha innføringsteksten skriv setningene i presens.  Setningene som følger kan lyde slik:

Jenta ……………..i bassenget.

Ordene elevene kan velge i kan være:

Svømmer, svømte, svømt, svømme.

Læreren kan lage slike tester på begge de norske målformene. Ved å gå gjennom flere spørsmål som spørsmålet over vil elevene få øvelse, og tilegne seg erfaring. De som ikke er trygge på hva et verb er vil kunne lære det.

Testen er ment som en Post test, den skal gjennomføres etter gjennomgått fagstoff. ”Hensikten er ikke å teste kunnskap, men å øve inn kunnskap og forståelse, på en motiverende og engasjerende måte”( Horgen 2008: 3). Testen skal forsterke det eleven har lært om hva et verb er og de tider verbet bøyes i. Når testen er gjort bør eleven få en tilbakemelding. Tilbakemeldingen bør være veiledende. Dersom eleven ikke har forstått hva presens er bør tilbakemeldingen vise eleven hvor det finnes en oversikt over verbets tider. Dersom under 75 % av testen er riktig kan eleven møte tilbakemeldingen ikke bestått. Eleven kan få karantene en eller to dager, for så møte testen på nytt med nye setninger.