Fortsettelse fra forrige innlegg: mulig opplegg for test 2 og test 3

Mulig opplegg for test 2.

En lignende test kan lages i forhold til substantiv. Substantiv bøyes ulikt på nynorsk og bokmål. Kjønna uttales og skrives ulikt. Ved å utforme en test kan læreren få visshet om at eleven vet hva de ulike kjønna heter, at de har tilegnet seg kunnskap om bøying, og at de kan skille kjønna fra hverandre. Læreren kan ha som mål at testen skal bestås.

I testen kan eleven bli bedt om å bøye substantiv i alle de tre kjønna. Læreren kan velge målform, og gi elevene ord i hannkjønn, hokjønn og inkjekjønn dersom nynorskkunnskap er målet. Læreren kan legge inn unntaksord i hankjønn og hokjønn dersom det er forventet at eleven også skal kunne disse.

Testen brukes også her som en Post-test etter økt læringssøkt. I stedet for å legge inn ord som skal dras til rett plass, kan eleven bli bedt om å skrive orda rett. Testen kan starte med teksten:

Bøy substantivet ein gut og skriv  kva for kjønn substantivet har.

Testen kan forventes å skulle bestås med minst 75 %, og det kan gis karantene. Ordene kan endres neste gang eleven skal ta testen. Også for denne testen er det tenkt at den skal gi repetisjon, kunnskap og visshet i forhold til ordklasser, og bruken av disse. En slik test vil kunne føre til at eleven vil reflektere rundt bruken av ordene og hva som er årsaken til at de bøyes ulikt. Øvelse vil føre til at elevene lettere kan skille de ulike kjønna fra hverandre.

Mulig opplegg for test 3.

Nytt lærestoff kan presenters i form av test. Et av kompetansemåla for norskfagets språk og kultur etter 10 trinn er å forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag.

For å lykkes med å innfri kompetansemålet er kunnskap om Ivar Aasen nødvendig. Elevene kan gis en test som gir innføring i hvem Ivar Aasen var og hvilket arbeid han gjorde. En slik test kan virke motiverende da det er en ny måte å tilegne seg lærestoffet på.

Testen kan utformes slik at eleven først leser en kort tekst, for deretter å skulle finne en rett setning. Å finne rett setningen krever leseforståelse. Spørsmålene av typen ”flervalg” kan velges. Elevene gis tre setningsalternativer, en av dem er rett.

Elevene er selv aktive, og ved å lese vil det være mulig å finne den rette setningen. I min test kunne jeg selvsagt variert spørsmålstypene mer. Begrunnelsen for at jeg har holdt meg til typen ”flervalg” er at jeg ønsker at elevene skal finne en ro i arbeidet. Når man sitter og leser i en bok er det kun teksten som gir leseren inntrykk. Min test skal gi elevene en tilnærmet leseerfaring. Ved å bruke elevenes positive holdninger til digitale verktøy og lesing på skjerm, kan jeg gi dem leseerfaring så nært opp til boken som mulig.

 Arbeid med digitale læringsressurser og oppgaver på PC viser at det er svært fristende for elevene å gjette. Det er lett å trykke uten å tenke. En kort tekst med enkle setninger kan motvirke at eleven gjetter uten å lese. Mange av dagens unge er lite motiverte og vegrer seg for lesing. De fleste er positive til å bruke digitale verktøy. Å lese på skjerm er for mange en bekreftelse på at teksten ikke blir for lang. Skjermtekster er korte og de også ofte enklere enn trykte tekster.

Læreren må fungere som veileder og oppdage teksten og spørsmålene sammen med elevene. Teksten og setningsalternativene som utformes i testen må tilpasses elevgruppens leseferdigheter. Det er derfor nødvendig å kjenne elevene. Setningsalternativene må ikke være for lette. Dersom alternativene er for lette vil det være fare for at elevene finner det hele umotiverende, og lite spennende.  Lyd og bilde vil gjøre testen mer spennende. For læreren er gevinsten å få elevene til å lese.

Det siste spørsmålet i testen kan være et langsvarsspørsmål som utfordrer eleven til å reflektere rundt Ivar Aasens betydning for det norske språkets utvikling. Her må det legges til at eleven må ha noe kunnskap om litteraturhistorie. Refleksjonen kan utfordre læreren til videre arbeid. Læreren kan gi en egen skriftlig tilbakemelding på refleksjonsspørsmålet. Også her er det helt og nødvendig å kjenne til elevene, deres bakgrunnskunnskap, skrive og leseferdighet.

Testen skal gi elevene kunnskaper om Ivar Asen, den skal føre til refleksjon og motivere til kunnskapstilegnelse i språkhistorie. Testen har som mål at elevene selv leser og opplever lesingen som meningsfylt.

Det har vært lærerikt og utforme en test som skal føre til kunnskapstilegnelse, og det skal bli spennende å få tilbakemelding fra medstudenter.

Erfaring gir kunnskap. Først ved å la elevene prøve testen vil det kunne slås fast om den fungerer slik det var tenkt. Å observere elevenes arbeid vil kunne fortelle hva som var bra, og hva som kan gjøres bedre.

Man kan bare ønske seg selv lykke til!